Går man 15-20 år tilbake, var det vanlig at en marinediesel gikk på 1500-2000 o/min, og det var et begrenset antall båter i drift. Man var derfor ikke særlig opptatt av støy. I mellomtiden har imidlertid antallet båter vokst, motorens omdreiningstall er ofte mellom 2500 og 4000 o/min, og kompresjonen i dem er økt. Vi har også blitt mer oppmerksom på støy som en irritasjonskilde. Man aksepterer ikke lenger så mye støy som tidligere, i hvert fall ikke fra naboens båt. Sist, men ikke minst, har Statens Forurensningstilsyn påbudt alle båter med hurtiggående motorer (i praksis alt annet enn semidiesler) enten å montere eksospotte eller å lede eksosen ned i vann.

Eksospotter kan lages av mange forskjellige materialer. Syrefast stål er vanlig, men det er akustisk sett dårlig, og sveiste skjøter har en tendens til å korrodere. Galvanisert stål varer lengre, men er også dårlig akustisk sett. Plast er ofte benyttet, men de smelter på en lav temperatur, ofte ikke mer enn 160C, som nåes rakst dersom vannkjølingen av eksosen faller bort. Gummipotter fungerer bra akustisk sett, men er også sårbare ovenfor høye temperaturer. Glassfiber gjør at man kan lage kompliserte konstruksjoner uten dyrt verktøy som er nødvendig for plast og gummi. Glassfiber er også et meget sterkt materiale. I tillegg er det akustisk sett godt. Ved bruk av spesiallim kan man lage produkter som tåler høye temperaturer. Halyard eksospotter har i tester vist at de over en tidsperiode tåler å utsettes for 400C uten å deformeres, og 600C over en kortere periode.

Les mer om Halyard ved å laste ned denne pdf-filen